Acts 14 (N30) · Opened

1I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.At Iconium, Paul and Barnabas went as usual into the Jewish synagogue, where they spoke so well that a great number of Jews and Greeks believed.

2Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.But the unbelieving Jews stirred up the Gentiles and poisoned their minds against the brothers.

3De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.So Paul and Barnabas spent considerable time there, speaking boldly for the Lord, who affirmed the message of His grace by enabling them to perform signs and wonders.

4Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.The people of the city were divided. Some sided with the Jews, and others with the apostles.

5Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,But when the Gentiles and Jews, together with their rulers, set out to mistreat and stone them,

6og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,they found out about it and fled to the Lycaonian cities of Lystra and Derbe and to the surrounding region,

7og forkynte evangeliet der.where they continued to preach the gospel.

8Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.In Lystra there sat a man crippled in his feet, who was lame from birth and had never walked.

9Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:This man was listening to the words of Paul, who looked intently at him and saw that he had faith to be healed.

10Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.In a loud voice Paul called out, “Stand up on your feet!” And the man jumped up and began to walk.

11Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.When the crowds saw what Paul had done, they lifted up their voices in the Lycaonian language: “The gods have come down to us in human form!”

12Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.Barnabas they called Zeus, and Paul they called Hermes, because he was the chief speaker.

13Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.The priest of Zeus, whose temple was just outside the city, brought bulls and wreaths to the city gates, hoping to offer a sacrifice along with the crowds.

14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopenBut when the apostles Barnabas and Paul found out about this, they tore their clothes and rushed into the crowd, shouting,

15og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,“Men, why are you doing this? We too are only men, human like you. We are bringing you good news that you should turn from these worthless things to the living God, who made heaven and earth and sea and everything in them.

16han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,In past generations, He let all nations go their own way.

17enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.Yet He has not left Himself without testimony to His goodness: He gives you rain from heaven and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.”

18Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.Even with these words, Paul and Barnabas could hardly stop the crowds from sacrificing to them.

19Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;Then some Jews arrived from Antioch and Iconium and won over the crowds. They stoned Paul and dragged him outside the city, presuming he was dead.

20men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.But after the disciples had gathered around him, he got up and went back into the city. And the next day he left with Barnabas for Derbe.

21Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,They preached the gospel to that city and made many disciples. Then they returned to Lystra, Iconium, and Antioch,

22idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.strengthening the souls of the disciples and encouraging them to continue in the faith. “We must endure many hardships to enter the kingdom of God,” they said.

23Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.Paul and Barnabas appointed elders for them in each church, praying and fasting as they entrusted them to the Lord, in whom they had believed.

24Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,After passing through Pisidia, they came to Pamphylia.

25og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,And when they had spoken the word in Perga, they went down to Attalia.

26og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.From Attalia they sailed to Antioch, where they had been commended to the grace of God for the work they had just completed.

27Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.When they arrived, they gathered the church together and reported all that God had done through them, and how He had opened the door of faith to the Gentiles.

28Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.And they spent a long time there with the disciples.

Acts 14

You’ve read Acts 14

Go deeper

Acts 14

You’ve read Acts 14

Go deeper