Acts 16 (N30) · Opened

1Han kom da til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far;Paul came to Derbe and then to Lystra, where he found a disciple named Timothy, the son of a believing Jewish woman and a Greek father.

2han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium.The brothers in Lystra and Iconium spoke well of him.

3Ham vilde Paulus ha med sig på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker.Paul wanted Timothy to accompany him, so he took him and circumcised him on account of the Jews in that area, for they all knew that his father was a Greek.

4Efter som de nu drog fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.As they went from town to town, they delivered the decisions handed down by the apostles and elders in Jerusalem for the people to obey.

5Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.So the churches were strengthened in the faith and grew daily in numbers.

6De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia;After the Holy Spirit had prevented them from speaking the word in the province of Asia, they traveled through the region of Phrygia and Galatia.

7og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov;And when they came to the border of Mysia, they tried to enter Bithynia, but the Spirit of Jesus would not permit them.

8så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas.So they passed by Mysia and went down to Troas.

9Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!During the night, Paul had a vision of a man of Macedonia standing and pleading with him, “Come over to Macedonia and help us.”

10Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.As soon as Paul had seen the vision, we got ready to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

11Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis,We sailed from Troas straight to Samothrace, and the following day on to Neapolis.

12og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid.From there we went to the Roman colony of Philippi, the leading city of that district of Macedonia. And we stayed there several days.

13På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen.On the Sabbath we went outside the city gate along the river, where it was customary to find a place of prayer. After sitting down, we spoke to the women who had gathered there.

14Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus.Among those listening was a woman named Lydia, a dealer in purple cloth from the city of Thyatira, who was a worshiper of God. The Lord opened her heart to respond to Paul’s message.

15Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss.And when she and her household had been baptized, she urged us, “If you consider me a believer in the Lord, come and stay at my house.” And she persuaded us.

16Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå.One day as we were going to the place of prayer, we were met by a slave girl with a spirit of divination, who earned a large income for her masters by fortune-telling.

17Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei.This girl followed Paul and the rest of us, shouting, “These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation!”

18Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.She continued this for many days. Eventually Paul grew so aggravated that he turned and said to the spirit, “In the name of Jesus Christ I command you to come out of her!” And the spirit left her at that very moment.

19Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten,When the girl’s owners saw that their hope of making money was gone, they seized Paul and Silas and dragged them before the authorities in the marketplace.

20og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder,They brought them to the magistrates and said, “These men are Jews and are throwing our city into turmoil

21og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere.by promoting customs that are unlawful for us Romans to adopt or practice.”

22Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke,The crowd joined in the attack against Paul and Silas, and the magistrates ordered that they be stripped and beaten with rods.

23og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem.And after striking them with many blows, they threw them into prison and ordered the jailer to guard them securely.

24Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken.On receiving this order, he placed them in the inner cell and fastened their feet in the stocks.

25Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.

26Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes.Suddenly a strong earthquake shook the foundations of the prison. At once all the doors flew open and everyone’s chains came loose.

27Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt.When the jailer woke up and saw the prison doors open, he drew his sword and was about to kill himself, presuming that the prisoners had escaped.

28Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.But Paul called out in a loud voice, “Do not harm yourself! We are all here!”

29Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas.Calling for lights, the jailer rushed in and fell trembling before Paul and Silas.

30Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?Then he brought them out and asked, “Sirs, what must I do to be saved?”

31De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!They replied, “Believe in the Lord Jesus and you will be saved, you and your household.”

32Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans husThen Paul and Silas spoke the word of the Lord to him and to everyone in his house.

33Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine,At that hour of the night, the jailer took them and washed their wounds. And without delay, he and all his household were baptized.

34og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.Then he brought them into his home and set a meal before them. So he and all his household rejoiced that they had come to believe in God.

35Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!When daylight came, the magistrates sent their officers with the order: “Release those men.”

36Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!The jailer informed Paul: “The magistrates have sent orders to release you. Now you may go on your way in peace.”

37Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!But Paul said to the officers, “They beat us publicly without a trial and threw us into prison, even though we are Roman citizens. And now do they want to send us away secretly? Absolutely not! Let them come themselves and escort us out!”

38Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,So the officers relayed this message to the magistrates, who were alarmed to hear that Paul and Silas were Roman citizens.

39og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.They came to appease them and led them out, requesting that they leave the city.

40Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.After Paul and Silas came out of the prison, they went to Lydia’s house to see the brothers and encourage them. Then they left the city.

Acts 16

You’ve read Acts 16

Go deeper

Acts 16

You’ve read Acts 16

Go deeper