Acts 20 (N30) · Opened

1Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.When the uproar had ended, Paul sent for the disciples. And after encouraging them, he said goodbye to them and left for Macedonia.

2Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;After traveling through that area and speaking many words of encouragement, he arrived in Greece,

3der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.where he stayed three months. And when the Jews formed a plot against him as he was about to sail for Syria, he decided to go back through Macedonia.

4Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.Paul was accompanied by Sopater son of Pyrrhus from Berea, Aristarchus and Secundus from Thessalonica, Gaius from Derbe, Timothy, and Tychicus and Trophimus from the province of Asia.

5Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;These men went on ahead and waited for us in Troas.

6men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.And after the Feast of Unleavened Bread, we sailed from Philippi, and five days later we rejoined them in Troas, where we stayed seven days.

7På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.On the first day of the week we came together to break bread. Since Paul was ready to leave the next day, he talked to them and kept on speaking until midnight.

8Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.Now there were many lamps in the upper room where we were gathered.

9Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.And a certain young man named Eutychus, seated in the window, was sinking into a deep sleep as Paul talked on and on. When he was sound asleep, he fell from the third story and was picked up dead.

10Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.But Paul went down, threw himself on the young man, and embraced him. “Do not be alarmed!” he said. “He is still alive!”

11Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.Then Paul went back upstairs, broke bread, and ate. And after speaking until daybreak, he departed.

12De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.And the people were greatly relieved to take the boy home alive.

13Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.We went on ahead to the ship and sailed to Assos, where we were to take Paul aboard. He had arranged this because he was going there on foot.

14Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,And when he met us at Assos, we took him aboard and went on to Mitylene.

15Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.Sailing on from there, we arrived the next day opposite Chios. The day after that we arrived at Samos, and on the following day we came to Miletus.

16For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.Paul had decided to sail past Ephesus to avoid spending time in the province of Asia, because he was in a hurry to reach Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.

17Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.From Miletus, Paul sent to Ephesus for the elders of the church.

18Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,When they came to him, he said, “You know how I lived the whole time I was with you, from the first day I arrived in the province of Asia.

19at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;I served the Lord with great humility and with tears, especially in the trials that came upon me through the plots of the Jews.

20hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,I did not shrink back from declaring anything that was helpful to you as I taught you publicly and from house to house,

21idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.testifying to Jews and Greeks alike about repentance to God and faith in our Lord Jesus Christ.

22Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem, not knowing what will happen to me there.

23men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.I only know that in town after town the Holy Spirit warns me that chains and afflictions await me.

24Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.But I consider my life of no value to me, if only I may finish my course and complete the ministry I have received from the Lord Jesus—the ministry of testifying to the good news of God’s grace.

25Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.Now I know that none of you among whom I have preached the kingdom will see my face again.

26Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;Therefore I testify to you this day that I am innocent of the blood of all men.

27for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.For I did not shrink back from declaring to you the whole will of God.

28Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!Keep watch over yourselves and the entire flock of which the Holy Spirit has made you overseers. Be shepherds of the church of God, which He purchased with His own blood.

29Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;I know that after my departure, savage wolves will come in among you and will not spare the flock.

30ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.Even from your own number, men will rise up and distort the truth to draw away disciples after them.

31Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!Therefore be alert and remember that for three years I never stopped warning each of you night and day with tears.

32Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.And now I commit you to God and to the word of His grace, which can build you up and give you an inheritance among all who are sanctified.

33Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;I have not coveted anyone’s silver or gold or clothing.

34I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.You yourselves know that these hands of mine have ministered to my own needs and those of my companions.

35I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.In everything, I showed you that by this kind of hard work we must help the weak, remembering the words of the Lord Jesus Himself: ‘It is more blessed to give than to receive.’”

36Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.When Paul had said this, he knelt down with all of them and prayed.

37De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;They all wept openly as they embraced Paul and kissed him.

38men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.They were especially grieved by his statement that they would never see his face again. Then they accompanied him to the ship.

Acts 20

You’ve read Acts 20

Go deeper

Acts 20

You’ve read Acts 20

Go deeper