Acts 5 (N30) · Opened

1Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,Now a man named Ananias, together with his wife Sapphira, also sold a piece of property.

2og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.With his wife’s full knowledge, he kept back some of the proceeds for himself, but brought a portion and laid it at the apostles’ feet.

3Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren?Then Peter said, “Ananias, how is it that Satan has filled your heart to lie to the Holy Spirit and withhold some of the proceeds from the land?

4Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud.Did it not belong to you before it was sold? And after it was sold, was it not at your disposal? How could you conceive such a deed in your heart? You have not lied to men, but to God!”

5Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det;On hearing these words, Ananias fell down and died. And great fear came over all who heard what had happened.

6og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham.Then the young men stepped forward, wrapped up his body, and carried him out and buried him.

7Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd.About three hours later his wife also came in, unaware of what had happened.

8Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris.“Tell me,” said Peter, “is this the price you and your husband got for the land?” “Yes,” she answered, “that is the price.”

9Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.“How could you agree to test the Spirit of the Lord?” Peter replied. “Look, the feet of the men who buried your husband are at the door, and they will carry you out also.”

10Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann.At that instant she fell down at his feet and died. Then the young men came in and, finding her dead, carried her out and buried her beside her husband.

11Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.And great fear came over the whole church and all who heard about these events.

12Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang.The apostles performed many signs and wonders among the people, and with one accord the believers gathered together in Solomon’s Colonnade.

13Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem;Although the people regarded them highly, no one else dared to join them.

14og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall,Yet more and more believers were brought to the Lord—large numbers of both men and women.

15så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom.As a result, people brought the sick into the streets and laid them on cots and mats, so that at least Peter’s shadow might fall on some of them as he passed by.

16Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.Crowds also gathered from the towns around Jerusalem, bringing the sick and those tormented by unclean spirits, and all of them were healed.

17Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhetThen the high priest and all his associates, who belonged to the party of the Sadducees, were filled with jealousy. They went out

18og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.and arrested the apostles and put them in the public jail.

19Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:But during the night an angel of the Lord opened the doors of the jail and brought them out, saying,

20Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!“Go, stand in the temple courts and tell the people the full message of this new life.”

21Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.At daybreak the apostles entered the temple courts as they had been told and began to teach the people. When the high priest and his associates arrived, they convened the Sanhedrin—the full assembly of the elders of Israel—and sent to the jail for the apostles.

22Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:But on arriving at the jail, the officers did not find them there. So they returned with the report:

23Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.“We found the jail securely locked, with the guards posted at the doors; but when we opened them, we found no one inside.”

24Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.When the captain of the temple guard and the chief priests heard this account, they were perplexed as to what was happening.

25Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.Then someone came in and announced, “Look, the men you put in jail are standing in the temple courts teaching the people!”

26Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.At that point, the captain went with the officers and brought the apostles—but not by force, for fear the people would stone them.

27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa:They brought them in and made them stand before the Sanhedrin, where the high priest interrogated them.

28Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!“We gave you strict orders not to teach in this name,” he said. “Yet you have filled Jerusalem with your teaching and are determined to make us responsible for this man’s blood.”

29Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.But Peter and the other apostles replied, “We must obey God rather than men.

30Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre;The God of our fathers raised up Jesus, whom you had killed by hanging Him on a tree.

31ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.God exalted Him to His right hand as Prince and Savior, in order to grant repentance and forgiveness of sins to Israel.

32Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.We are witnesses of these things, and so is the Holy Spirit, whom God has given to those who obey Him.”

33Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.When the Council members heard this, they were enraged, and they resolved to put the apostles to death.

34Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk,But a Pharisee named Gamaliel, a teacher of the law who was honored by all the people, stood up in the Sanhedrin and ordered that the men be put outside for a short time.

35og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker!“Men of Israel,” he said, “consider carefully what you are about to do to these men.

36For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet.Some time ago Theudas rose up, claiming to be somebody, and about four hundred men joined him. He was killed, all his followers were dispersed, and it all came to nothing.

37Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt.After him, Judas the Galilean appeared in the days of the census and drew away people after him. He too perished, and all his followers were scattered.

38Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne,So in the present case I advise you: Leave these men alone. Let them go! For if their purpose or endeavor is of human origin, it will fail.

39men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!But if it is from God, you will not be able to stop them. You may even find yourselves fighting against God.”

40De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.At this, they yielded to Gamaliel. They called the apostles in and had them flogged. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus, and released them.

41Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld;The apostles left the Sanhedrin, rejoicing that they had been counted worthy of suffering disgrace for the Name.

42og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.Every day, in the temple courts and from house to house, they did not stop teaching and proclaiming the good news that Jesus is the Christ.

Acts 5

You’ve read Acts 5

Go deeper

Acts 5

You’ve read Acts 5

Go deeper