Norwegian Bible 1930Berean Standard Bible

1. 1N30Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.BSBBSB: Then the LORD appeared to Abraham by the Oaks of Mamre in the heat of the day, while he was sitting at the entrance of his tent.
2. 2N30Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jordenBSBBSB: And Abraham looked up and saw three men standing nearby. When he saw them, he ran from the entrance of his tent to meet them and bowed low to the ground.
3. 3N30og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!BSBBSB: “My lord,” said Abraham, “if I have found favor in your sight, please do not pass your servant by.
4. 4N30La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!BSBBSB: Let a little water be brought, that you may wash your feet and rest yourselves under the tree.
5. 5N30Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!BSBBSB: And I will bring a bit of bread so that you may refresh yourselves. This is why you have passed your servant’s way. After that, you may continue on your way.” “Yes,” they replied, “you may do as you have said.”
6. 6N30Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!BSBBSB: So Abraham hurried into the tent and said to Sarah, “Quick! Prepare three seahs of fine flour, knead it, and bake some bread.”
7. 7N30Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.BSBBSB: Meanwhile, Abraham ran to the herd, selected a tender and choice calf, and gave it to a servant, who hurried to prepare it.
8. 8N30Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.BSBBSB: Then Abraham brought curds and milk and the calf that had been prepared, and he set them before the men and stood by them under the tree as they ate.
9. 9N30Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.BSBBSB: “Where is your wife Sarah?” they asked. “There, in the tent,” he replied.
10. 10N30Da sa han: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham.BSBBSB: Then the LORD said, “I will surely return to you at this time next year, and your wife Sarah will have a son!” Now Sarah was behind him, listening at the entrance to the tent.
11. 11N30Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.BSBBSB: And Abraham and Sarah were already old and well along in years; Sarah had passed the age of childbearing.
12. 12N30Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.BSBBSB: So she laughed to herself, saying, “After I am worn out and my master is old, will I now have this pleasure?”
13. 13N30Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?BSBBSB: And the LORD asked Abraham, “Why did Sarah laugh and say, ‘Can I really bear a child when I am old?’
14. 14N30Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.BSBBSB: Is anything too difficult for the LORD? At the appointed time I will return to you—in about a year—and Sarah will have a son.”
15. 15N30Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.BSBBSB: But Sarah was afraid, so she denied it and said, “I did not laugh.” “No,” replied the LORD, “but you did laugh.”
16. 16N30Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.BSBBSB: When the men got up to leave, they looked out over Sodom, and Abraham walked along with them to see them off.
17. 17N30Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?BSBBSB: And the LORD said, “Shall I hide from Abraham what I am about to do?
18. 18N30Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;BSBBSB: Abraham will surely become a great and powerful nation, and through him all the nations of the earth will be blessed.
19. 19N30for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.BSBBSB: For I have chosen him, so that he will command his children and his household after him to keep the way of the LORD by doing what is right and just, in order that the LORD may bring upon Abraham what He has promised.”
20. 20N30Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.BSBBSB: Then the LORD said, “The outcry against Sodom and Gomorrah is great. Because their sin is so grievous,
21. 21N30Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.BSBBSB: I will go down to see if their actions fully justify the outcry that has reached Me. If not, I will find out.”
22. 22N30Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.BSBBSB: And the two men turned away and went toward Sodom, but Abraham remained standing before the LORD.
23. 23N30Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?BSBBSB: Abraham stepped forward and said, “Will You really sweep away the righteous with the wicked?
24. 24N30Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?BSBBSB: What if there are fifty righteous ones in the city? Will You really sweep it away and not spare the place for the sake of the fifty righteous ones who are there?
25. 25N30Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?BSBBSB: Far be it from You to do such a thing—to kill the righteous with the wicked, so that the righteous and the wicked are treated alike. Far be it from You! Will not the Judge of all the earth do what is right?”
26. 26N30Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.BSBBSB: So the LORD replied, “If I find fifty righteous ones within the city of Sodom, on their account I will spare the whole place.”
27. 27N30Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;BSBBSB: Then Abraham answered, “Now that I have ventured to speak to the Lord—though I am but dust and ashes—
28. 28N30kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.BSBBSB: suppose the fifty righteous ones lack five. Will You destroy the whole city for the lack of five?” He replied, “If I find forty-five there, I will not destroy it.”
29. 29N30Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.BSBBSB: Once again Abraham spoke to the LORD, “Suppose forty are found there?” He answered, “On account of the forty, I will not do it.”
30. 30N30Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.BSBBSB: Then Abraham said, “May the Lord not be angry, but let me speak further. Suppose thirty are found there?” He replied, “If I find thirty there, I will not do it.”
31. 31N30Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.BSBBSB: And Abraham said, “Now that I have ventured to speak to the Lord, suppose twenty are found there?” He answered, “On account of the twenty, I will not destroy it.”
32. 32N30Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.BSBBSB: Finally, Abraham said, “May the Lord not be angry, but let me speak once more. Suppose ten are found there?” And He answered, “On account of the ten, I will not destroy it.”
33. 33N30Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.BSBBSB: When the LORD had finished speaking with Abraham, He departed, and Abraham returned home.