John 11 (N30) · Opened

1Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.At this time a man named Lazarus was sick. He lived in Bethany, the village of Mary and her sister Martha.

2Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.(Mary, whose brother Lazarus was sick, was to anoint the Lord with perfume and wipe His feet with her hair.)

3Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.So the sisters sent word to Jesus, “Lord, the one You love is sick.”

4Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.When Jesus heard this, He said, “This sickness will not end in death. No, it is for the glory of God, so that the Son of God may be glorified through it.”

5Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.Now Jesus loved Martha and her sister and Lazarus.

6Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;So on hearing that Lazarus was sick, He stayed where He was for two days,

7da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!and then He said to the disciples, “Let us go back to Judea.”

8Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?“Rabbi,” they replied, “the Jews just tried to stone You, and You are going back there?”

9Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;Jesus answered, “Are there not twelve hours of daylight? If anyone walks in the daytime, he will not stumble, because he sees by the light of this world.

10men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.But if anyone walks at night, he will stumble, because he has no light.”

11Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.After He had said this, He told them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I am going there to wake him up.”

12Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.His disciples replied, “Lord, if he is sleeping, he will get better.”

13Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.They thought that Jesus was talking about actual sleep, but He was speaking about the death of Lazarus.

14Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,So Jesus told them plainly, “Lazarus is dead,

15og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!and for your sake I am glad I was not there, so that you may believe. But let us go to him.”

16Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!Then Thomas called Didymus said to his fellow disciples, “Let us also go, so that we may die with Him.”

17Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.When Jesus arrived, He found that Lazarus had already spent four days in the tomb.

18Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,Now Bethany was near Jerusalem, a little less than two miles away,

19og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.and many of the Jews had come to Martha and Mary to console them in the loss of their brother.

20Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.So when Martha heard that Jesus was coming, she went out to meet Him, but Mary stayed at home.

21Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;Martha said to Jesus, “Lord, if You had been here, my brother would not have died.

22men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.But even now I know that God will give You whatever You ask of Him.”

23Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.“Your brother will rise again,” Jesus told her.

24Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.Martha replied, “I know that he will rise again in the resurrection at the last day.”

25Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,Jesus said to her, “I am the resurrection and the life. Whoever believes in Me will live, even though he dies.

26og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?And everyone who lives and believes in Me will never die. Do you believe this?”

27Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.“Yes, Lord,” she answered, “I believe that You are the Christ, the Son of God, who was to come into the world.”

28Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.After Martha had said this, she went back and called her sister Mary aside to tell her, “The Teacher is here and is asking for you.”

29Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;And when Mary heard this, she got up quickly and went to Him.

30men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.Now Jesus had not yet entered the village, but was still at the place where Martha had met Him.

31Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.When the Jews who were in the house consoling Mary saw how quickly she got up and went out, they followed her, supposing she was going to the tomb to mourn there.

32Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.When Mary came to Jesus and saw Him, she fell at His feet and said, “Lord, if You had been here, my brother would not have died.”

33Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:When Jesus saw her weeping, and the Jews who had come with her also weeping, He was deeply moved in spirit and troubled.

34Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!“Where have you put him?” He asked. “Come and see, Lord,” they answered.

35Jesus gråt.Jesus wept.

36Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!Then the Jews said, “See how He loved him!”

37Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?But some of them asked, “Could not this man who opened the eyes of the blind also have kept Lazarus from dying?”

38Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.Jesus, once again deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.

39Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.“Take away the stone,” Jesus said. “Lord, by now he stinks,” said Martha, the sister of the dead man. “It has already been four days.”

40Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?Jesus replied, “Did I not tell you that if you believed, you would see the glory of God?”

41De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.So they took away the stone. Then Jesus lifted His eyes upward and said, “Father, I thank You that You have heard Me.

42Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.I knew that You always hear Me, but I say this for the benefit of the people standing here, so they may believe that You sent Me.”

43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!After Jesus had said this, He called out in a loud voice, “Lazarus, come out!”

44Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!The man who had been dead came out with his hands and feet bound in strips of linen, and his face wrapped in a cloth. “Unwrap him and let him go,” Jesus told them.

45Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;Therefore many of the Jews who had come to Mary, and had seen what Jesus did, believed in Him.

46men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.But some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done.

47Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.Then the chief priests and Pharisees convened the Sanhedrin and said, “What are we to do? This man is performing many signs.

48Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.If we let Him go on like this, everyone will believe in Him, and then the Romans will come and take away both our place and our nation.”

49Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:But one of them, named Caiaphas, who was high priest that year, said to them, “You know nothing at all!

50I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.You do not realize that it is better for you that one man die for the people than that the whole nation perish.”

51Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,Caiaphas did not say this on his own. Instead, as high priest that year, he was prophesying that Jesus would die for the nation,

52og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.and not only for the nation, but also for the scattered children of God, to gather them together into one.

53Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.So from that day on they plotted to kill Him.

54Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.As a result, Jesus no longer went about publicly among the Jews, but He withdrew to a town called Ephraim in an area near the wilderness. And He stayed there with the disciples.

55Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.Now the Jewish Passover was near, and many people went up from the country to Jerusalem to purify themselves before the Passover.

56De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?They kept looking for Jesus and asking one another as they stood in the temple courts, “What do you think? Will He come to the feast at all?”

57Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.But the chief priests and Pharisees had given orders that anyone who knew where He was must report it, so that they could arrest Him.

John 11

You’ve read John 11

Go deeper

John 11

You’ve read John 11

Go deeper