Luke 15 (N30) · Opened

1Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.Now all the tax collectors and sinners were gathering around to listen to Jesus.

2Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!So the Pharisees and scribes began to grumble: “This man welcomes sinners and eats with them.”

3Da talte han denne lignelse til dem:Then Jesus told them this parable:

4Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?“What man among you, if he has a hundred sheep and loses one of them, does not leave the ninety-nine in the pasture and go after the one that is lost, until he finds it?

5Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,And when he finds it, he joyfully puts it on his shoulders,

6og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!comes home, and calls together his friends and neighbors to tell them, ‘Rejoice with me, for I have found my lost sheep!’

7Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.I tell you that in the same way there will be more joy in heaven over one sinner who repents than over ninety-nine righteous ones who do not need to repent.

8Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?Or what woman who has ten silver coins and loses one of them does not light a lamp, sweep her house, and search carefully until she finds it?

9Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!And when she finds it, she calls together her friends and neighbors to say, ‘Rejoice with me, for I have found my lost coin.’

10Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.In the same way, I tell you, there is joy in the presence of God’s angels over one sinner who repents.”

11Og han sa: En mann hadde to sønner,Then Jesus said, “There was a man who had two sons.

12og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.The younger son said to him, ‘Father, give me my share of the estate.’ So he divided his property between them.

13Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.After a few days, the younger son got everything together and journeyed to a distant country, where he squandered his wealth in wild living.

14Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.After he had spent all he had, a severe famine swept through that country, and he began to be in need.

15Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;So he went and hired himself out to a citizen of that country, who sent him into his fields to feed the pigs.

16og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.He longed to fill his belly with the pods the pigs were eating, but no one would give him a thing.

17Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!Finally he came to his senses and said, ‘How many of my father’s hired servants have plenty of food, but here I am, starving to death!

18Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;I will get up and go back to my father and say to him, “Father, I have sinned against heaven and against you.

19jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!I am no longer worthy to be called your son. Make me like one of your hired servants.”’

20Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.So he got up and went to his father. But while he was still in the distance, his father saw him and was filled with compassion. He ran to his son, embraced him, and kissed him.

21Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.The son declared, ‘Father, I have sinned against heaven and against you. I am no longer worthy to be called your son.’

22Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,But the father said to his servants, ‘Quick! Bring the best robe and put it on him. Put a ring on his finger and sandals on his feet.

23og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!Bring the fattened calf and kill it. Let us feast and celebrate.

24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.For this son of mine was dead and is alive again! He was lost and is found!’ So they began to celebrate.

25Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;Meanwhile the older son was in the field, and as he approached the house, he heard music and dancing.

26og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.So he called one of the servants and asked what was going on.

27Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.‘Your brother has returned,’ he said, ‘and your father has killed the fattened calf, because he has him back safe and sound.’

28Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;The older son became angry and refused to go in. So his father came out and pleaded with him.

29men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;But he answered his father, ‘Look, all these years I have served you and never disobeyed a commandment of yours. Yet you never gave me even a young goat so I could celebrate with my friends.

30men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!But when this son of yours returns from squandering your wealth with prostitutes, you kill the fattened calf for him!’

31Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;‘Son, you are always with me,’ the father said, ‘and all that is mine is yours.

32men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.But it was fitting to celebrate and be glad, because this brother of yours was dead and is alive again; he was lost and is found.’”

You’ve read Luke 15

Go deeper

You’ve read Luke 15

Go deeper