Luke 20 (N30) · Opened

1Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldsteOne day as Jesus was teaching the people in the temple courts and proclaiming the gospel, the chief priests and scribes, together with the elders, came up to Him.

2og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?“Tell us,” they said, “by what authority are You doing these things, and who gave You this authority?”

3Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:“I will also ask you a question,” Jesus replied. “Tell Me:

4Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?John’s baptism—was it from heaven, or from men?”

5Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?They deliberated among themselves and said, “If we say, ‘From heaven,’ He will ask, ‘Why did you not believe him?’

6Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.But if we say, ‘From men,’ all the people will stone us, for they are convinced that John was a prophet.”

7Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.So they answered that they did not know where it was from.

8Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.And Jesus replied, “Neither will I tell you by what authority I am doing these things.”

9Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.Then He proceeded to tell the people this parable: “A man planted a vineyard, rented it out to some tenants, and went away for a long time.

10Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.At harvest time, he sent a servant to the tenants to collect his share of the fruit of the vineyard. But the tenants beat the servant and sent him away empty-handed.

11Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.So he sent another servant, but they beat him and treated him shamefully, sending him away empty-handed.

12Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.Then he sent a third, but they wounded him and threw him out.

13Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.‘What shall I do?’ asked the owner of the vineyard. ‘I will send my beloved son. Perhaps they will respect him.’

14Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!But when the tenants saw the son, they discussed it among themselves and said, ‘This is the heir. Let us kill him, and the inheritance will be ours.’

15Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?So they threw him out of the vineyard and killed him. What then will the owner of the vineyard do to them?

16Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!He will come and kill those tenants and give the vineyard to others.” And when the people heard this, they said, “May such a thing never happen!”

17Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?But Jesus looked directly at them and said, “Then what is the meaning of that which is written: ‘The stone the builders rejected has become the cornerstone’?

18Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.Everyone who falls on this stone will be broken to pieces, but he on whom it falls will be crushed.”

19Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.When the scribes and chief priests realized that Jesus had spoken this parable against them, they sought to arrest Him that very hour. But they were afraid of the people.

20Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.So they watched Him closely and sent spies who pretended to be sincere. They were hoping to catch Him in His words in order to hand Him over to the rule and authority of the governor.

21Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;“Teacher,” they inquired, “we know that You speak and teach correctly. You show no partiality but teach the way of God in accordance with the truth.

22er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?Is it lawful for us to pay taxes to Caesar or not?”

23Men han merket deres list og sa til dem:But Jesus saw through their duplicity and said to them,

24Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.“Show Me a denarius. Whose image and inscription are on it?” “Caesar’s,” they answered.

25Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!So Jesus told them, “Give to Caesar what is Caesar’s, and to God what is God’s.”

26Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.And they were unable to trap Him in His words before the people. And amazed at His answer, they fell silent.

27Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:Then some of the Sadducees, who say there is no resurrection, came to question Him.

28Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.“Teacher,” they said, “Moses wrote for us that if a man’s brother dies and leaves a wife but no children, the man is to marry his brother’s widow and raise up offspring for him.

29Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.Now there were seven brothers. The first one married a wife but died childless.

30Og den annenThen the second

31og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.and the third married the widow, and in the same way all seven died, leaving no children.

32Til sist døde også kvinnen.And last of all, the woman died.

33Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.So then, in the resurrection, whose wife will she be? For all seven were married to her.”

34Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;Jesus answered, “The sons of this age marry and are given in marriage.

35men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte;But those who are considered worthy to share in the age to come and in the resurrection from the dead will neither marry nor be given in marriage.

36for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.In fact, they can no longer die, because they are like the angels. And since they are sons of the resurrection, they are sons of God.

37Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;Even Moses demonstrates that the dead are raised, in the passage about the burning bush. For he calls the Lord ‘the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob.’

38men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.He is not the God of the dead, but of the living, for to Him all are alive.”

39Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.Some of the scribes answered, “Teacher, You have spoken well!”

40For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.And they did not dare to question Him any further.

41Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?Then Jesus declared, “How can it be said that the Christ is the Son of David?

42David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,For David himself says in the book of Psalms: ‘The Lord said to my Lord, “Sit at My right hand

43til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!until I make Your enemies a footstool for Your feet.”’

44David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?Thus David calls Him ‘Lord.’ So how can He be David’s son?”

45Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:In the hearing of all the people, Jesus said to His disciples,

46Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;“Beware of the scribes. They like to walk around in long robes, and they love the greetings in the marketplaces, the chief seats in the synagogues, and the places of honor at banquets.

47de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.They defraud widows of their houses, and for a show make lengthy prayers. These men will receive greater condemnation.”

You’ve read Luke 20

Go deeper

You’ve read Luke 20

Go deeper