Luke 24 (N30) · Opened

1Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.On the first day of the week, very early in the morning, the women came to the tomb, bringing the spices they had prepared.

2Men de fant stenen veltet fra graven,They found the stone rolled away from the tomb,

3og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.but when they entered, they did not find the body of the Lord Jesus.

4Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;While they were puzzling over this, suddenly two men in radiant apparel stood beside them.

5og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?As the women bowed their faces to the ground in terror, the two men asked them, “Why do you look for the living among the dead?

6Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han saHe is not here; He has risen! Remember how He told you while He was still in Galilee:

7at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!‘The Son of Man must be delivered into the hands of sinful men, and be crucified, and on the third day rise again.’”

8Da kom de hans ord i hu.Then they remembered His words.

9Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.And when they returned from the tomb, they reported all these things to the Eleven and to all the others.

10Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,It was Mary Magdalene, Joanna, Mary the mother of James, and the other women with them who told this to the apostles.

11og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.But their words seemed like nonsense to them, and they did not believe the women.

12Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.Peter, however, got up and ran to the tomb. And after bending down and seeing only the linen cloths, he went away, wondering to himself what had happened.

13Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,That same day two of them were going to a village called Emmaus, about seven miles from Jerusalem.

14og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.They were talking with each other about everything that had happened.

15Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;And as they talked and deliberated, Jesus Himself came up and walked along with them.

16men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.But their eyes were kept from recognizing Him.

17Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.He asked them, “What are you discussing so intently as you walk along?” They stood still, with sadness on their faces.

18Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?One of them, named Cleopas, asked Him, “Are You the only visitor to Jerusalem who does not know the things that have happened there in recent days?”

19Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,“What things?” He asked. “The events involving Jesus of Nazareth,” they answered. “This man was a prophet, powerful in speech and action before God and all the people.

20og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.Our chief priests and rulers delivered Him up to the sentence of death, and they crucified Him.

21Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.But we were hoping He was the One who would redeem Israel. And besides all this, it is the third day since these things took place.

22Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,Furthermore, some of our women astounded us. They were at the tomb early this morning,

23og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;but they did not find His body. They came and told us they had seen a vision of angels, who said that Jesus was alive.

24og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.Then some of our companions went to the tomb and found it just as the women had described. But Him they did not see.”

25Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!Then Jesus said to them, “O foolish ones, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken!

26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?Was it not necessary for the Christ to suffer these things and then to enter His glory?”

27Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.And beginning with Moses and all the Prophets, He explained to them what was written in all the Scriptures about Himself.

28Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.As they approached the village where they were headed, He seemed to be going farther.

29Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.But they pleaded with Him, “Stay with us, for it is nearly evening and the day is almost over.” So He went in to stay with them.

30Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;While He was reclining at the table with them, He took bread, spoke a blessing and broke it, and gave it to them.

31da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.Then their eyes were opened and they recognized Jesus—and He disappeared from their sight.

32Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?They asked each other, “Were not our hearts burning within us as He spoke with us on the road and opened the Scriptures to us?”

33Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:And they got up that very hour and returned to Jerusalem. There they found the Eleven and those with them, gathered together

34Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!and saying, “The Lord has indeed risen and has appeared to Simon!”

35Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.Then the two told what had happened on the road, and how they had recognized Jesus in the breaking of the bread.

36Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!While they were describing these events, Jesus Himself stood among them and said, “Peace be with you.”

37Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.But they were startled and frightened, thinking they had seen a spirit.

38Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?“Why are you troubled,” Jesus asked, “and why do doubts arise in your hearts?

39Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.Look at My hands and My feet. It is I Myself. Touch Me and see—for a spirit does not have flesh and bones, as you see I have.”

40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.And when He had said this, He showed them His hands and feet.

41Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?While they were still in disbelief because of their joy and amazement, He asked them, “Do you have anything here to eat?”

42Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,So they gave Him a piece of broiled fish,

43og han tok det og åt for deres øine.and He took it and ate it in front of them.

44Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.Jesus said to them, “These are the words I spoke to you while I was still with you: Everything must be fulfilled that is written about Me in the Law of Moses, the Prophets, and the Psalms.”

45Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.Then He opened their minds to understand the Scriptures.

46Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,And He told them, “This is what is written: The Christ will suffer and rise from the dead on the third day,

47og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.and in His name repentance and forgiveness of sins will be proclaimed to all nations, beginning in Jerusalem.

48I er vidner om dette.You are witnesses of these things.

49Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.And behold, I am sending the promise of My Father upon you. But remain in the city until you have been clothed with power from on high.”

50Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;When Jesus had led them out as far as Bethany, He lifted up His hands and blessed them.

51og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.While He was blessing them, He left them and was carried up into heaven.

52Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,And they worshiped Him and returned to Jerusalem with great joy,

53Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.praising God continually in the temple.

You’ve read Luke 24

Go deeper

You’ve read Luke 24

Go deeper