Numbers 32 (N30)

1Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,Now the Reubenites and Gadites, who had very large herds and flocks, surveyed the lands of Jazer and Gilead, and they saw that the region was suitable for livestock.

2kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:So the Gadites and Reubenites came to Moses, Eleazar the priest, and the leaders of the congregation, and said,

3Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,“Ataroth, Dibon, Jazer, Nimrah, Heshbon, Elealeh, Sebam, Nebo, and Beon,

4det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.which the LORD conquered before the congregation of Israel, are suitable for livestock—and your servants have livestock.”

5Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!“If we have found favor in your sight,” they said, “let this land be given to your servants as a possession. Do not make us cross the Jordan.”

6Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?But Moses asked the Gadites and Reubenites, “Shall your brothers go to war while you sit here?

7Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?Why are you discouraging the Israelites from crossing into the land that the LORD has given them?

8Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;This is what your fathers did when I sent them from Kadesh-barnea to inspect the land.

9da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.For when your fathers went up to the Valley of Eshcol and saw the land, they discouraged the Israelites from entering the land that the LORD had given them.

10Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:So the anger of the LORD was kindled that day, and He swore an oath, saying,

11Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -‘Because they did not follow Me wholeheartedly, not one of the men twenty years of age or older who came out of Egypt will see the land that I swore to give Abraham, Isaac, and Jacob—

12ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.not one except Caleb son of Jephunneh the Kenizzite and Joshua son of Nun—because they did follow the LORD wholeheartedly.’

13Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.The anger of the LORD burned against Israel, and He made them wander in the wilderness forty years, until the whole generation who had done evil in His sight was gone.

14Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;Now behold, you, a brood of sinners, have risen up in place of your fathers to further stoke the burning anger of the LORD against Israel.

15for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.For if you turn away from following Him, He will once again leave this people in the wilderness, and you will be the cause of their destruction.”

16Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,Then the Gadites and Reubenites approached Moses and said, “We want to build sheepfolds here for our livestock and cities for our little ones.

17men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.But we will arm ourselves and be ready to go ahead of the Israelites until we have brought them into their place. Meanwhile, our little ones will remain in the fortified cities for protection from the inhabitants of the land.

18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;We will not return to our homes until every Israelite has taken possession of his inheritance.

19for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.Yet we will not have an inheritance with them across the Jordan and beyond, because our inheritance has come to us on the east side of the Jordan.”

20Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,Moses replied, “If you will do this—if you will arm yourselves before the LORD for battle,

21og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,and if every one of your armed men crosses the Jordan before the LORD, until He has driven His enemies out before Him,

22og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.then when the land is subdued before the LORD, you may return and be free of obligation to the LORD and to Israel. And this land will belong to you as a possession before the LORD.

23Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.But if you do not do this, you will certainly sin against the LORD—and be assured that your sin will find you out.

24Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!Build cities for your little ones and folds for your flocks, but do what you have promised.”

25Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;The Gadites and Reubenites said to Moses, “Your servants will do just as our lord commands.

26våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;Our children, our wives, our livestock, and all our animals will remain here in the cities of Gilead.

27men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.But your servants are equipped for war, and every man will cross over to the battle before the LORD, just as our lord says.”

28Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.So Moses gave orders about them to Eleazar the priest, to Joshua son of Nun, and to the family leaders of the tribes of Israel.

29Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;And Moses said to them, “If the Gadites and Reubenites cross the Jordan with you, with every man armed for battle before the LORD, and the land is subdued before you, then you are to give them the land of Gilead as a possession.

30men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.But if they do not arm themselves and go across with you, then they must accept their possession among you in the land of Canaan.”

31Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;The Gadites and Reubenites replied, “As the LORD has spoken to your servants, so we will do.

32Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.We will cross over into the land of Canaan armed before the LORD, that we may have our inheritance on this side of the Jordan.”

33Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.So Moses gave to the Gadites, to the Reubenites, and to the half-tribe of Manasseh son of Joseph the kingdom of Sihon king of the Amorites and the kingdom of Og king of Bashan—the land including its cities and the territory surrounding them.

34Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og AroerAnd the Gadites built up Dibon, Ataroth, Aroer,

35og Atrot-Sofan og Jaser og JogbehaAtroth-shophan, Jazer, Jogbehah,

36og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.Beth-nimrah, and Beth-haran as fortified cities, and they built folds for their flocks.

37Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'imThe Reubenites built up Heshbon, Elealeh, Kiriathaim,

38og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.as well as Nebo and Baal-meon (whose names were changed), and Sibmah. And they renamed the cities they rebuilt.

39Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.The descendants of Machir son of Manasseh went to Gilead, captured it, and drove out the Amorites who were there.

40Og Moses gav Makir, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.So Moses gave Gilead to the clan of Machir son of Manasseh, and they settled there.

41Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.Jair, a descendant of Manasseh, went and captured their villages and called them Havvoth-jair.

42Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.And Nobah went and captured Kenath and its villages and called it Nobah, after his own name.

Numbers 32

You’ve read Numbers 32

Go deeper

Numbers 32

You’ve read Numbers 32

Go deeper